I Byene

New York og Chicago 336 985 førstegenerasjons nordmenn bodde i Amerika i 1900. Bare en fjerdedel av disse var å finne i byer med mer enn 25 000 innbyggere. Ingen annen innvandrergruppe hadde så liten bybefolkning. Men antallet økte gradvis. De fleste nordmenn bodde i storbyer som Chicago, Minneapolis – St. Paul og New York. I 1900 bodde 41 551 første- og andregenerasjons nordmenn i Chicago. I 1920 hadde tallet steget til 47.235. Chicago var da den tredje største «norske byen» i verden, etter Oslo og Bergen.
New York hadde bare 11 387 nordmenn i 1900, men folketallet økte raskt, og i 1930 bodde det 62 915 nordmenn der. De fleste av dem – 23 090 – var i Brooklyn. Det var flere enn i Chicago, som da hadde 55 948 nordmenn.

Likevel var det Minneapolis i delstaten Minnesota som til slutt ble

 

beregnet for den norsk-amerikanske hovedstaden. Ikke på grunn av folketallet, men fordi det var i hjertet av det norske miljøet i Midtvesten.

Arbeid Mange nordmenn fikk arbeid i byggebransjen. Noen ble kjent fordi de etterlot seg monumentale bygninger, tunneler, broer og t-baner som Gunvald Aus fra Haugesund og Kort Berle fra Halden, som tegnet Woolworth-bygningen i New York. Andre ble snekkere og skreddere. I Chicago spilte nordmenn en viktig rolle i skipsfarten på de store innsjøene, både som sjømenn, kapteiner og skipsbyggere. Mange kvinner jobbet som syersker, men de fleste jobbet som hushjelper i private hjem.