Stolte Nordmenn

Stolthet Mange nordmenn var stolte over å være norsk-amerikanere. Denne stoltheten nådde en topp mellom 1895 og 1925. I løpet av disse årene organiserte store norsktalende grupper i byene og på landsbygda seg i en rekke foreninger og lag. På landsbygda ble samfunnsaktiviteter utbredt etter at det ble grunnlagt i 1899. I byene dukket det opp en rekke underholdningsforeninger, kor, idrettslag, folkedansgrupper, religiøse foreninger, samt politiske grupper og fagforeninger. Mange av disse var opptatt av å bevare og beskytte norsk språk og tradisjoner, som for eksempel Norges sønner som ble grunnlagt i 1895.

Norsk stolthet nådde sitt høydepunkt i 1925, da tusenvis av norsk-amerikanere samlet seg i Minneapolis og St. Paul for å feire og minnes hundreårsjubileet for norsk emigrasjon. I dag er 17. mai-feiringen det viktigste og mest synlige uttrykket for norsk-amerikansk kultur.

Tilbakevendte utvandrere Men ikke alle var like stolte. Fra 1900 til 1930 forlot rundt 4 millioner europeere Amerika og returnerte, omtrent en fjerdedel av den totale immigrasjonen til USA.

For nordmenn, svensker og dansker til sammen er ca. 15, 4 prosent tilbake. Men det var store variasjoner. Blant finnene var andelen rundt 22; tyskerne 13, 7; er kun 8.9. Blant innvandrere fra Sør- og Øst-Europa var andelen mye høyere: polakker 30 prosent, søritalienere nesten 46 prosent. 1920 – Folketellingen viser at nesten 50 000 nordmenn hadde bodd i USA før. Tre fjerdedeler av dem hadde bodd i USA mellom to og ni år. De fleste av dem vendte tilbake til hjembygda de hadde forlatt. Nesten 155 000 nordmenn vendte hjem mellom 1891 og 1940.

Det var mange grunner til at de kom tilbake: de fleste nordmenn hadde oppnådd det de ønsket i USA, og brukte sparepenger til å modernisere landbruket eller sette dem inn i lokalt næringsliv. Andre kom tilbake med svekket helse. Hardt arbeid og lange dager hadde preget mange for livet. Mange italienere fikk tuberkulose. Andre var involvert i arbeidsulykker og kom hjem fordi de hadde mistet en finger, en fot eller en arm. Noen hadde også mistet synet. Atter andre kom hjem fordi de hadde fått nok av USA, spesielt de som var blitt utsatt for mistanke i årene etter første verdenskrig, da mange amerikanere fordømte alle som ikke var 100 prosent amerikanske.